onsdag 23. desember 2009

Rolige dager i Nepal

Nå i det siste har det vært ganske rolig, og dermed også kjedelig på jobb. Etter en ganske intensiv November med diverse kurser, møter og aktiviteter er det nå fram til starten av Januar et ganske tregt tempo på jobben. Jeg og Camilla har mast en del i forhold til å komme ut på skoler og lokalsamfunn for å holde interactions og liknende på HIV/ human trafficking/ Røde Kors prinsippene og alt annet vi jobber med, men grunnet blant annet at jeg har vært en del syk starter vi det arbeidet først i Januar.

Fra og med i dag (skrivende stund) er det erklært en tre dagers Bandha (Nepali ord for ”stengt”) av maoistene i Nepal, noe som betyr i praksis at de går ut på gata for å demonstrere, og nesten alt av butikker, restauranter og liknende er stengt. Dessuten er det ikke en bil å se på de ellers overtraffikerte gatene. For de av dere som er over gjennomsnittlig interessert i internasjonal politikk har dere kansje fått med dere at den politiske situasjonen i landet er mildt sagt kaotisk. At det er Bandha legger selvsagt også noen dempere på jobben. For eksempel skulle vi i dag hatt et møte med en del av de frivillige, men måtte utsette det på grunn av mangelen på muligheter for transport.

Menmen, dette ble et veldig kort og generelt innlegg, men dersom du ønsker å se noe med litt mer fart, spenning og humor for de spesielt interesserte kan du jo sjekke ut mitt nye videoblogginnlegg på http://www.facebook.com/video/video.php?v=1169114349017&subj=1262716207. Denne filmen var dessverre for stor til at jeg kunne poste den rett her på bloggen.

Ellers har jeg bestilt meg fire dagers nyttårstur til last resort. Et ekstremsportsenter som ligger nær grensa til Tibet i nord. Her skal jeg blant annet hoppe i strikk ifra verdens høyeste (!) strikkhoppested, drive kajaking, fjellvandring langs de Tibetanske fjellene og rappelere ned bratte vegger. Gleder meg som en nekrofil på vei til kirkegården!

mandag 14. desember 2009

Utfordringer i Nepal

Da har jeg vært i Nepal i overkant av tre måneder som ungdomsdelegat for Røde Kors og tenkte det var på tide med et blogginnlegg om utfordringene ved det å være her. Å være ungdomsdelegat er utrolig spennende og morsomt, men ingen skal være så naive å tro at det er helt fritt for problemer og utfordringer. 



For det første kan jeg jo nevne at språk åpenbart nok er en utfordring. Jeg og min meddelegat Camilla har daglig Nepali undervisning, men kan på ingen måte bruke språket i den skala som er ønskelig. Derfor må mye foregå på Engelsk, et språk som har blanda kvalitet på Nepaleserne sine tunger.










Bildet: oversvømmelse i huset var også en utfordring jeg og Camilla våknet opp til en dag. Her er det terrassen vår som er blitt omgjort til svømmebasseng.


Kan også nevne at jeg virkelig begynner å savne mat ifra Norge. Enten det er elgsteiken på Søndags ettermiddag med brun saus og poteter, grovt brød med geitost, eller en kebab på hjørnet  som du våkner opp med restene av på brystet  morgenen etter.
Kulturforskjeller er selvsagt noe som er både fint og utfordrende på en gang. Når man flytter til et nytt land er det ting man setter veldig pris på ved levemåten der, og ting man setter mindre pris på. I Nepal kan jeg for eksempel ikke få meg til å verdsette at det er vanlig å slå barn som straff og at man har et kastesystem basert på ulike etnisiteter som er implementert uansett hvor man er i samfunnet.  Dessuten irriterer jeg meg til stadighet over at det er vanlig å prute på alt mulig her, noe som tar utrolig mye tid.



Bildet: dette ser kansje fristende ut, mens egentlig er de ikledde parasitter som sparker og slår på tarmene dine til det ikke finnes fast materiale der lenger.


Men den definitivt største utfordringen for meg her nede har vært sykdom. Jeg har hatt magesjuke totalt 5 ganger de siste tre månedene, noe som har ført til at jeg har mistet 6 kilo og har måttet dra til legen 4 ganger. Dette har satt noen betydelige bremseklosser både personlig og jobbmessig. For eksempel hadde vi tenkt til å ha et tre dagers kurs i internasjonal humanitær rett nå sist helg, men måtte utsette det fordi både jeg og Camilla var slått ut av sykdom.
Som jeg nevnte såvidt i starten av dette innlegget, å være ungdomsdelegat er utrolig spennende, men selvsagt følger det en del utfordringer ved å flytte til et nytt land og tilpasse seg en helt annen kultur.
Skal forøvrig også snart prøve å få postet et videoblogginnlegg, dette har dessverre vært nok et utsettelsesoffer grunnet sykdom.

torsdag 26. november 2009

To dager i Limbo

I den guddommelig komedie beskriver Dante limbo som helvetets første sirkel, beliggende hinsides floden Acheron men før Minos' dommersete.

På Mandag var jeg nemlig hos legen for å sjekke ut hvorfor jeg har vært så mye syk i Nepal. Jeg har hatt omgangssjuke tre ganger og vært kraftig forkjøla en gang, så ville bare forsikre meg om at det ikke var noe kronisk (dersom du vil vite mer om sykdom i Nepal kan du sjekke ut min videoblogg lenger ned på sida).
Han sa det trolig ikke var noe men at vi kunne ta en blodprøve for å være sikre, noe jeg syntes hørtes ut som en god ide. Etter sånn omtrent en time venting ble jeg tatt inn på et rom hvor legen og en som skulle vise seg å være HIV ekspert satt. Der fikk jeg beskjed om at de hadde funnet positive signaler i blodet mitt som trengte videre testing.



Dermed måtte jeg gå i to dager å være konstant supernervøs for om jeg hadde HIV. Noe som igjen førte til at jeg omtrent ikke klarte å verken spise eller sove, og iallefall ikke konsentrere meg om jobb. Det er en helt grusom følelse det å gå og vente på noe.

Men to dager senere kom jeg tilbake og fikk heldigvis den glade beskjeden om at det hadde vært en feil og at blodet mitt viste negativt. Noe de hadde kontrollsjekket flere ganger.

Men men, det har iallefall vært en ganske tøff uke her i Nepal med først en real runde omgangssjuke for så å måtte gå i to dager og forberede deg på å få beskjeden at du har HIV. Men vi har arrangert en vellykket leadership workshop nå nylig og skal fra i morgen lede en tre dagers workshop på HIV/ AIDS for de frivillige. Håper bare neste uke blir litt roligere og friskere!

lørdag 14. november 2009

CDP og åpen do


Da er jeg i skrivende stund nok en gang stasjonert i Pokhara, byen som er omkranset av Himalaya sine prektige fjell. Vi er her på en konferanse hvor vi skal være med å vurdere og legge planer videre for Nepal Røde Kors sitt prosjekt CDP (community development program). CDP går ut på at Røde Kors skal implementere ulike materielle goder og spre kunnskap i Nepal sine mindre urbane strøk, som skal kunne være med på å utvikle lokalsamfunn. Eksempel på dette kan være å bygge toaletter, kjøkken og vannkraner for å bedre de sanitære forholdene, eller gi grunnleggende kunnskaper til landsbybeboerne om for eksempel hygiene, jordbruk og helse.



Foto: bordet jeg satt på. Masse koselige Nepalere som kunne ca tre ord på Engelsk men var likevel kjempegira på å snakke om Norge og høre hvor mye Nepali jeg kunne.


Vi er her som representanter for Norges Røde Kors, hvor vi skal observere og bidra til at prosjektet kan forbedres ytterligere. Dette gjøres gjennom gruppediskusjoner og innledninger om hvilke resultater prosjektet har resultert i og muligheter for forbedring.

Det siste der har imidlertidig vist seg å være litt lettere sagt enn gjort. Det er nemlig slik at i Nepal, er det å kunne innrømme feil og mangler noe som sitter langt inne hos de fleste. Jeg og min meddelegat Camilla har skjønt at når vi har forslag til forbedring eller kritiske spørsmål, må vi være forsiktig med å gi såkalt konstruktiv kritikk, selv om det er pakket inn i skryt. Istedet har vi prøvd å få til litt løs prat om ting som kan være utfordrende og ikke så velfungerende, veldig viktig at ingen skal føle seg støtet osv.



Foto: dette er Luke, en skikkelig allright fyr ifra Belgia. Greia var at han så klin lik ut som Jonas Gahr Støre, noe dette bildet delvis er bevis for.

Av andre opplysninger kan jeg meddele at hotellrommene vi bor på, har fått plassert et vindu av hønsenetting på doene, som peker ut til gangen der folk hele tiden passerer. Dette fører til at når du sitter på ramma og trykker kan folk se inn, småprate litt eller håndhilse. For meg ble dette litt for mye åpenhet og fellesskap, så jeg har løst dette problemet med å spikre fast et av badehåndklene mine til vinduskarmen, slik at de som kikker inn får nå bare se det smilende ansiktet til Donald duck.

Ellers så sitter det en ganske pen Nepalsk jente overfor oss i konferansesalen. Hun er ikke sånn helt uimotståelig pen som stiller i champions league eller noe, men heller en som spiller i 1. Divisjon, med mulighet for opprykk til tippeligaen. Så forholdsvis bra, men ikke noe man gidder å satse stort på eller følge på fast basis.



 Foto: flyturen til Pokhara gav en helt nydelig utsikt over Himalaya fjellene.

Jeg er også så ”heldig” å ha havnet på et bord der samtlige av de Nepalske deltagerne syntes det er hysterisk morsomt når en hvit dude sier noe på Nepali, så det var ikke plagsomt krevende å påføre seg klovnestempelet her.

onsdag 21. oktober 2009

Bønder ifra nord til bønder ifra sør

Forrige uke var vi på felttur til Patan distriktet som ligger omlag 10 timer kjøring sørvest for hovedstaden Kathmandu og besøkte et prosjekt som blir støttet økonomisk ifra Norges Røde Kors. Palpa er et distrikt bestående av noen større steder, men er for det meste bestående av mange små landsbyer som tjener til sitt daglige gjennom blant annet jordbruk.







Foto: i Palpa distriktet er det mange såkalte "skylakes", som ser ut som innsjøer, men som egentlig bare er skyer som har lagt seg mellom åsene. Utrolig spektakulært.

Blant annet besøkte vi to kvinnesirkler dette distriktet. Disse kvinnesirklene går ut på at en gruppe kvinner møtes og har samtaler om et problem som er aktuelt for stedene de kommer ifra. Eksempelvis kunne det være HIV, human trafficcing eller forbedring av sanitære forhold i lokalsamfunnet. En viktig grunn til å nå ut til akkuratt kvinner er at disse ofte har en ledende rolle i hjemmet, i tillegg til at mange av kvinnene selv syntes det var lettere å ta opp og prate om ulike temaer når menn ikke var tilstede. I tillegg hadde kvinnesirklene et ”skattesystem” der det hver måned ble betalt inn 10 rupees ifra hver av kvinnene, som ble brukt til for eksempel mikrofinans dersom noen av kvinnene ønsket å investere i for eksempel en symaskin eller en geit, transport til sykehus dersom en i landsbyen skulle blitt veldig syk etc.






  


Foto: en av kvinnene som deltok i kvinnesirklene. Interessen var stor for å lære om ulike temaer de kunne bringe kunnskap om videre.

Vi besøkte også et par junior cirkles, og en del lokale røde kors frivillige. Jeg syntes det var spesielt morsomt å besøke en gjeng undommer som fikk opplæring i det vi i Norges røde kors kaller ”aktivt valg” som går ut på at ungdom får opplæring i hvordan beskytte seg mot seksuelle sykdommer osv. Det var mye fnising ifra ungdommene, men likevel tok de det seriøst og bidro aktivt med blant annet å stille spørsmål.

Av andre ting kan jeg meddele at vi besøkte byen Lumbini, der den første Buddha (Siddharta Gautama) ble født, der var det masse stilige templer og greier. I tillegg til at vi en morgen fikk til frokost en slags suppeblanding av erter, mais, hvitt brød, løk og sukkerstenger. Jeg gikk hele den dagen og følte meg som en tikkende metanolbombe.

Foto: Under her ser dere et ekorn spise og kose seg på Buddha sitt fødested

fredag 9. oktober 2009

Flom i vårt nye hjemland


De siste dagene har de sørvestlige delene av Nepal vært preget av sterk flom, hvor over 40 personer er omkomne, og flere tusen mennesker er blitt husløse. I Norge hører man til stadighet om katastrofene gjennom medier, men det er som regel noe som ligger så altfor fjernt fra en selv og tilhører nesten en annen verden.
Denne gangen er det for meg og min meddelegat Camilla noe som skjer nesten på hjemmebane. Vi er plassert i Lalitpur, som riktignok er et godt stykke ifra flomområdene, men var i går med på en briefing ifra Røde Kors disaster department på hovedkontoret.
De kunne si at Røde Kors har i distriktene som er rammet nå mobilisert sine frivillige, som er med på blant annet å gi førstehjelp, dra inn folk med livbøyler, og forberedt nødhjelpspakker til ofrene.  Likevel er det problemer med å nå mange av ofrene og økt helikopterassistanse er derfor nødvendig.
Foto: Briefing om hvilke områder flommen har truffet hardest.


Disaster department nevnte også de langvarige effektene som Nepalske Røde Kors må kunne komme til å forberede seg på. Blant annet er det såpass mye kveg og jordbruk som er blitt ødelagt av de kraftige regnskyllene at det kan komme til å bli sult i området. Nå er perioden for innhøsting, og mange som driver med jordbruk står i år uten noe grunnlag for verken inntekt eller mat.
I og med at jeg og Camilla er delegater som er tilknyttet Lalitpur distriktet og på ingen måte er profesjonelt hjelpepersonale i krisesituasjoner kommer ikke vårt arbeid videre til å være knyttet mye til flommen, men vi ble likevel oppfordret til å legge ut en appell på våre blogger.
Dersom du har lyst til å lese mer om flommen kan du gå på Røde Kors sine hjemmesider (se menyen til høyre), eller dersom du ønsker å gi et bidrag til Røde Kors sitt arbeid i krisesituasjoner kan du klikke her.

mandag 5. oktober 2009

Med blikket mot himalaya

I og med at Nepaleserne har den siste uka vært livlig opptatt med å feire Dashain (deres største høytid), har røde kors kontoret vært stengt og derfor tok jeg og Camilla en fem dagers tur til Pokhara, en by et stykke vest for Kathmandu.

Vi valgte å komme oss til Pokhara ved å kjøre buss, noe som føltes omtrent som en berg og dal bane tur på seks timer. Jeg ser det nå som nærmest et under at jeg gjennomførte hele bussturen uten å spy på verken meg selv, maten vi ble servert, bussgulvet eller skrikerungen foran oss.








Foto: her ser dere meg sammen med hva som skjer når en hest ikke får seg noe, og et esel ikke får seg noe, derfor velger de å ha seg med hverandre, nemlig et mulldyr.


Når vi kom til Pokhara hadde vi middag med noen venner av oss som jobber på de Norske og Tyske ambassadene i Nepal, og de fire neste dagene gikk vi på tur til en topp som heter poon hill. Poon hill rager 3200 meter over havet og gir en helt utrolig utsikt utover himalaya. Følelsen kan ikke beskrives som annet enn guddommelig der man står og ser soloppgangen kaste lys over topper som er over 8000 meter høye.
Ellers innebar turen også masse jungelområde, landsbyer og daler som lå mellom fjellene. Å gå tur i Nepal handler om å la seg fascinere av vill, utemmet natur, men også bli sjarmert av de utrolig vennlige landsbyfolkene som serverer deg te og driver jordbruk oppe i fjellene.














På bussturen hjem opplevde vi også vår første Bandai. Som er politiske demonstrasjoner der hele gater blir sperret av. Vi måtte sitte i bussen i omlag en time mens politi og militære fikk brutt opp menneskemassen som protesterte.

Etter denne turen har jeg bare fått skikkelig mersmak på å oppleve resten av Nepal. Det er blant annet glimrende muligheter for elvepadling, strikkhopping og paragliding her, noe som definitivt skal oppleves. Nå i skrivende stund har jeg min første arbeidsdag på kontoret i Lalitpur distriktet, det er deilig å være igang igjen etter Dashain.
Pheri bhetaula! / på gjensyn!

fredag 25. september 2009

Et førsteinntrykk av Nepal


Nå har jeg og min meddelegat Camilla vært i Nepal i om lag en uke. Det blir vanskelig å få nedskrevet i et lite blogginnlegg alle inntrykkene man får etter å ha bosatt seg i et helt nytt land.
Det unike med Nepal er at mens vi nordmenn kanskje har litt lett for å tro vi er blitt kjent med hele verden gjennom globalisering, reiseliv og internasjonale medier som film og internett, kan man ikke unngå å la seg til stadighet overraske når man kommer til dette lille landet. Klemt mellom de folkestore statene India og Kina, ligger Nepal med sitt prektige fjellandskap og inkluderende, vennlige mennesker.
For meg har Nepal handlet om å la seg sjokkere over det brutale kjøresystemet, der det er like naturlig for dem å til stadighet bruke tuta som vi bruker rattet i en rundkjøring. Det handler om lukten av tikka, krydder og åpne griller fra gatemarkedene, der kvinnene går kledd i sine fargerike Sarier og leter etter dagens middag. Og det handler om å tilpasse seg nye kulturelle koder, som å aldri berøre noen med venstrehanda og forholde seg til det såkalte ”Nepali time” der tiden er noe folk tilpasser seg til litt slik det passer dem.
Hittil i vårt nye hjemland har vi også blant annet drukket mengder med Nepalsk te. Teen de har i Nepal er en slags lys drikk som smaker av søt melk, kanel og kardemomme. På toppen av det hele legger det seg et belegg på toppen av teen dersom den ikke drikkes raskt nok, det som vi på folkemunne vil kalle ”suppesnerk” eller i mitt personlige vokabular: suppehud.
Vi har også vært på en mengde offisielle møter i røde kors, både på kontoret i hovedstaden Kathmandu, distriktskontoret vårt i Lalitpur og IFRC, International federation of Red cross.
Nå er det snart deres høytid Dashain, da tenker jeg og Camilla å reise litt ut av Kathmandu dalen og oppleve mer av dette unike landet.



lørdag 12. september 2009

Klar for avreise:)

Hey, i skrivende stund er det bare 21 timer til flyet letter ifra Oslo Gardermoen. Derfra går turen til London, videre til New Dehli også videre til Nepal, hvor jeg skal tilbringe de 9 neste månedene av mitt liv. De siste 3 ukene har det vært mye briefinger, blant annet med røde kors og fredskorpset. Vi har forberedt oss på kultursjokk, snakket om arbeid i andre land, lært om røde kors aktivitetene osv.

Arbeidet jeg skal drive med der nede består blant annet av organisatorisk utvikling av røde kors og deres junior/ youth grupper, arbeid i forhold til HIV/ AIDS, internasjonal humanitær rett og en del annet. Selve arbeidet får jeg heller komme tilbake til når jeg er kommet litt mer inn i arbeidet der nede.

Akkuratt nå gleder jeg meg iallefall som en unge på julaften. Under kan du se et bilde av årets ungdomsdelegater sammen med Børge Brende, generalsekretær i røde kors.