onsdag 21. oktober 2009

Bønder ifra nord til bønder ifra sør

Forrige uke var vi på felttur til Patan distriktet som ligger omlag 10 timer kjøring sørvest for hovedstaden Kathmandu og besøkte et prosjekt som blir støttet økonomisk ifra Norges Røde Kors. Palpa er et distrikt bestående av noen større steder, men er for det meste bestående av mange små landsbyer som tjener til sitt daglige gjennom blant annet jordbruk.







Foto: i Palpa distriktet er det mange såkalte "skylakes", som ser ut som innsjøer, men som egentlig bare er skyer som har lagt seg mellom åsene. Utrolig spektakulært.

Blant annet besøkte vi to kvinnesirkler dette distriktet. Disse kvinnesirklene går ut på at en gruppe kvinner møtes og har samtaler om et problem som er aktuelt for stedene de kommer ifra. Eksempelvis kunne det være HIV, human trafficcing eller forbedring av sanitære forhold i lokalsamfunnet. En viktig grunn til å nå ut til akkuratt kvinner er at disse ofte har en ledende rolle i hjemmet, i tillegg til at mange av kvinnene selv syntes det var lettere å ta opp og prate om ulike temaer når menn ikke var tilstede. I tillegg hadde kvinnesirklene et ”skattesystem” der det hver måned ble betalt inn 10 rupees ifra hver av kvinnene, som ble brukt til for eksempel mikrofinans dersom noen av kvinnene ønsket å investere i for eksempel en symaskin eller en geit, transport til sykehus dersom en i landsbyen skulle blitt veldig syk etc.






  


Foto: en av kvinnene som deltok i kvinnesirklene. Interessen var stor for å lære om ulike temaer de kunne bringe kunnskap om videre.

Vi besøkte også et par junior cirkles, og en del lokale røde kors frivillige. Jeg syntes det var spesielt morsomt å besøke en gjeng undommer som fikk opplæring i det vi i Norges røde kors kaller ”aktivt valg” som går ut på at ungdom får opplæring i hvordan beskytte seg mot seksuelle sykdommer osv. Det var mye fnising ifra ungdommene, men likevel tok de det seriøst og bidro aktivt med blant annet å stille spørsmål.

Av andre ting kan jeg meddele at vi besøkte byen Lumbini, der den første Buddha (Siddharta Gautama) ble født, der var det masse stilige templer og greier. I tillegg til at vi en morgen fikk til frokost en slags suppeblanding av erter, mais, hvitt brød, løk og sukkerstenger. Jeg gikk hele den dagen og følte meg som en tikkende metanolbombe.

Foto: Under her ser dere et ekorn spise og kose seg på Buddha sitt fødested

fredag 9. oktober 2009

Flom i vårt nye hjemland


De siste dagene har de sørvestlige delene av Nepal vært preget av sterk flom, hvor over 40 personer er omkomne, og flere tusen mennesker er blitt husløse. I Norge hører man til stadighet om katastrofene gjennom medier, men det er som regel noe som ligger så altfor fjernt fra en selv og tilhører nesten en annen verden.
Denne gangen er det for meg og min meddelegat Camilla noe som skjer nesten på hjemmebane. Vi er plassert i Lalitpur, som riktignok er et godt stykke ifra flomområdene, men var i går med på en briefing ifra Røde Kors disaster department på hovedkontoret.
De kunne si at Røde Kors har i distriktene som er rammet nå mobilisert sine frivillige, som er med på blant annet å gi førstehjelp, dra inn folk med livbøyler, og forberedt nødhjelpspakker til ofrene.  Likevel er det problemer med å nå mange av ofrene og økt helikopterassistanse er derfor nødvendig.
Foto: Briefing om hvilke områder flommen har truffet hardest.


Disaster department nevnte også de langvarige effektene som Nepalske Røde Kors må kunne komme til å forberede seg på. Blant annet er det såpass mye kveg og jordbruk som er blitt ødelagt av de kraftige regnskyllene at det kan komme til å bli sult i området. Nå er perioden for innhøsting, og mange som driver med jordbruk står i år uten noe grunnlag for verken inntekt eller mat.
I og med at jeg og Camilla er delegater som er tilknyttet Lalitpur distriktet og på ingen måte er profesjonelt hjelpepersonale i krisesituasjoner kommer ikke vårt arbeid videre til å være knyttet mye til flommen, men vi ble likevel oppfordret til å legge ut en appell på våre blogger.
Dersom du har lyst til å lese mer om flommen kan du gå på Røde Kors sine hjemmesider (se menyen til høyre), eller dersom du ønsker å gi et bidrag til Røde Kors sitt arbeid i krisesituasjoner kan du klikke her.

mandag 5. oktober 2009

Med blikket mot himalaya

I og med at Nepaleserne har den siste uka vært livlig opptatt med å feire Dashain (deres største høytid), har røde kors kontoret vært stengt og derfor tok jeg og Camilla en fem dagers tur til Pokhara, en by et stykke vest for Kathmandu.

Vi valgte å komme oss til Pokhara ved å kjøre buss, noe som føltes omtrent som en berg og dal bane tur på seks timer. Jeg ser det nå som nærmest et under at jeg gjennomførte hele bussturen uten å spy på verken meg selv, maten vi ble servert, bussgulvet eller skrikerungen foran oss.








Foto: her ser dere meg sammen med hva som skjer når en hest ikke får seg noe, og et esel ikke får seg noe, derfor velger de å ha seg med hverandre, nemlig et mulldyr.


Når vi kom til Pokhara hadde vi middag med noen venner av oss som jobber på de Norske og Tyske ambassadene i Nepal, og de fire neste dagene gikk vi på tur til en topp som heter poon hill. Poon hill rager 3200 meter over havet og gir en helt utrolig utsikt utover himalaya. Følelsen kan ikke beskrives som annet enn guddommelig der man står og ser soloppgangen kaste lys over topper som er over 8000 meter høye.
Ellers innebar turen også masse jungelområde, landsbyer og daler som lå mellom fjellene. Å gå tur i Nepal handler om å la seg fascinere av vill, utemmet natur, men også bli sjarmert av de utrolig vennlige landsbyfolkene som serverer deg te og driver jordbruk oppe i fjellene.














På bussturen hjem opplevde vi også vår første Bandai. Som er politiske demonstrasjoner der hele gater blir sperret av. Vi måtte sitte i bussen i omlag en time mens politi og militære fikk brutt opp menneskemassen som protesterte.

Etter denne turen har jeg bare fått skikkelig mersmak på å oppleve resten av Nepal. Det er blant annet glimrende muligheter for elvepadling, strikkhopping og paragliding her, noe som definitivt skal oppleves. Nå i skrivende stund har jeg min første arbeidsdag på kontoret i Lalitpur distriktet, det er deilig å være igang igjen etter Dashain.
Pheri bhetaula! / på gjensyn!