torsdag 26. november 2009

To dager i Limbo

I den guddommelig komedie beskriver Dante limbo som helvetets første sirkel, beliggende hinsides floden Acheron men før Minos' dommersete.

På Mandag var jeg nemlig hos legen for å sjekke ut hvorfor jeg har vært så mye syk i Nepal. Jeg har hatt omgangssjuke tre ganger og vært kraftig forkjøla en gang, så ville bare forsikre meg om at det ikke var noe kronisk (dersom du vil vite mer om sykdom i Nepal kan du sjekke ut min videoblogg lenger ned på sida).
Han sa det trolig ikke var noe men at vi kunne ta en blodprøve for å være sikre, noe jeg syntes hørtes ut som en god ide. Etter sånn omtrent en time venting ble jeg tatt inn på et rom hvor legen og en som skulle vise seg å være HIV ekspert satt. Der fikk jeg beskjed om at de hadde funnet positive signaler i blodet mitt som trengte videre testing.



Dermed måtte jeg gå i to dager å være konstant supernervøs for om jeg hadde HIV. Noe som igjen førte til at jeg omtrent ikke klarte å verken spise eller sove, og iallefall ikke konsentrere meg om jobb. Det er en helt grusom følelse det å gå og vente på noe.

Men to dager senere kom jeg tilbake og fikk heldigvis den glade beskjeden om at det hadde vært en feil og at blodet mitt viste negativt. Noe de hadde kontrollsjekket flere ganger.

Men men, det har iallefall vært en ganske tøff uke her i Nepal med først en real runde omgangssjuke for så å måtte gå i to dager og forberede deg på å få beskjeden at du har HIV. Men vi har arrangert en vellykket leadership workshop nå nylig og skal fra i morgen lede en tre dagers workshop på HIV/ AIDS for de frivillige. Håper bare neste uke blir litt roligere og friskere!

lørdag 14. november 2009

CDP og åpen do


Da er jeg i skrivende stund nok en gang stasjonert i Pokhara, byen som er omkranset av Himalaya sine prektige fjell. Vi er her på en konferanse hvor vi skal være med å vurdere og legge planer videre for Nepal Røde Kors sitt prosjekt CDP (community development program). CDP går ut på at Røde Kors skal implementere ulike materielle goder og spre kunnskap i Nepal sine mindre urbane strøk, som skal kunne være med på å utvikle lokalsamfunn. Eksempel på dette kan være å bygge toaletter, kjøkken og vannkraner for å bedre de sanitære forholdene, eller gi grunnleggende kunnskaper til landsbybeboerne om for eksempel hygiene, jordbruk og helse.



Foto: bordet jeg satt på. Masse koselige Nepalere som kunne ca tre ord på Engelsk men var likevel kjempegira på å snakke om Norge og høre hvor mye Nepali jeg kunne.


Vi er her som representanter for Norges Røde Kors, hvor vi skal observere og bidra til at prosjektet kan forbedres ytterligere. Dette gjøres gjennom gruppediskusjoner og innledninger om hvilke resultater prosjektet har resultert i og muligheter for forbedring.

Det siste der har imidlertidig vist seg å være litt lettere sagt enn gjort. Det er nemlig slik at i Nepal, er det å kunne innrømme feil og mangler noe som sitter langt inne hos de fleste. Jeg og min meddelegat Camilla har skjønt at når vi har forslag til forbedring eller kritiske spørsmål, må vi være forsiktig med å gi såkalt konstruktiv kritikk, selv om det er pakket inn i skryt. Istedet har vi prøvd å få til litt løs prat om ting som kan være utfordrende og ikke så velfungerende, veldig viktig at ingen skal føle seg støtet osv.



Foto: dette er Luke, en skikkelig allright fyr ifra Belgia. Greia var at han så klin lik ut som Jonas Gahr Støre, noe dette bildet delvis er bevis for.

Av andre opplysninger kan jeg meddele at hotellrommene vi bor på, har fått plassert et vindu av hønsenetting på doene, som peker ut til gangen der folk hele tiden passerer. Dette fører til at når du sitter på ramma og trykker kan folk se inn, småprate litt eller håndhilse. For meg ble dette litt for mye åpenhet og fellesskap, så jeg har løst dette problemet med å spikre fast et av badehåndklene mine til vinduskarmen, slik at de som kikker inn får nå bare se det smilende ansiktet til Donald duck.

Ellers så sitter det en ganske pen Nepalsk jente overfor oss i konferansesalen. Hun er ikke sånn helt uimotståelig pen som stiller i champions league eller noe, men heller en som spiller i 1. Divisjon, med mulighet for opprykk til tippeligaen. Så forholdsvis bra, men ikke noe man gidder å satse stort på eller følge på fast basis.



 Foto: flyturen til Pokhara gav en helt nydelig utsikt over Himalaya fjellene.

Jeg er også så ”heldig” å ha havnet på et bord der samtlige av de Nepalske deltagerne syntes det er hysterisk morsomt når en hvit dude sier noe på Nepali, så det var ikke plagsomt krevende å påføre seg klovnestempelet her.