Rolige dager i Nepal

Nå i det siste har det vært ganske rolig, og dermed også kjedelig på jobb. Etter en ganske intensiv November med diverse kurser, møter og aktiviteter er det nå fram til starten av Januar et ganske tregt tempo på jobben. Jeg og Camilla har mast en del i forhold til å komme ut på skoler og lokalsamfunn for å holde interactions og liknende på HIV/ human trafficking/ Røde Kors prinsippene og alt annet vi jobber med, men grunnet blant annet at jeg har vært en del syk starter vi det arbeidet først i Januar.

Fra og med i dag (skrivende stund) er det erklært en tre dagers Bandha (Nepali ord for ”stengt”) av maoistene i Nepal, noe som betyr i praksis at de går ut på gata for å demonstrere, og nesten alt av butikker, restauranter og liknende er stengt. Dessuten er det ikke en bil å se på de ellers overtraffikerte gatene. For de av dere som er over gjennomsnittlig interessert i internasjonal politikk har dere kansje fått med dere at den politiske situasjonen i landet er mildt sagt kaotisk. At det er Bandha legger selvsagt også noen dempere på jobben. For eksempel skulle vi i dag hatt et møte med en del av de frivillige, men måtte utsette det på grunn av mangelen på muligheter for transport.

Menmen, dette ble et veldig kort og generelt innlegg, men dersom du ønsker å se noe med litt mer fart, spenning og humor for de spesielt interesserte kan du jo sjekke ut mitt nye videoblogginnlegg på http://www.facebook.com/video/video.php?v=1169114349017&subj=1262716207. Denne filmen var dessverre for stor til at jeg kunne poste den rett her på bloggen.

Ellers har jeg bestilt meg fire dagers nyttårstur til last resort. Et ekstremsportsenter som ligger nær grensa til Tibet i nord. Her skal jeg blant annet hoppe i strikk ifra verdens høyeste (!) strikkhoppested, drive kajaking, fjellvandring langs de Tibetanske fjellene og rappelere ned bratte vegger. Gleder meg som en nekrofil på vei til kirkegården!

Utfordringer i Nepal

Da har jeg vært i Nepal i overkant av tre måneder som ungdomsdelegat for Røde Kors og tenkte det var på tide med et blogginnlegg om utfordringene ved det å være her. Å være ungdomsdelegat er utrolig spennende og morsomt, men ingen skal være så naive å tro at det er helt fritt for problemer og utfordringer. 

For det første kan jeg jo nevne at språk åpenbart nok er en utfordring. Jeg og min meddelegat Camilla har daglig Nepali undervisning, men kan på ingen måte bruke språket i den skala som er ønskelig. Derfor må mye foregå på Engelsk, et språk som har blanda kvalitet på Nepaleserne sine tunger.

Bildet: oversvømmelse i huset var også en utfordring jeg og Camilla våknet opp til en dag. Her er det terrassen vår som er blitt omgjort til svømmebasseng.

Kan også nevne at jeg virkelig begynner å savne mat ifra Norge. Enten det er elgsteiken på Søndags ettermiddag med brun saus og poteter, grovt brød med geitost, eller en kebab på hjørnet  som du våkner opp med restene av på brystet  morgenen etter.

Kulturforskjeller er selvsagt noe som er både fint og utfordrende på en gang. Når man flytter til et nytt land er det ting man setter veldig pris på ved levemåten der, og ting man setter mindre pris på. I Nepal kan jeg for eksempel ikke få meg til å verdsette at det er vanlig å slå barn som straff og at man har et kastesystem basert på ulike etnisiteter som er implementert uansett hvor man er i samfunnet.  Dessuten irriterer jeg meg til stadighet over at det er vanlig å prute på alt mulig her, noe som tar utrolig mye tid.

Bildet: dette ser kansje fristende ut, mens egentlig er de ikledde parasitter som sparker og slår på tarmene dine til det ikke finnes fast materiale der lenger.

Men den definitivt største utfordringen for meg her nede har vært sykdom. Jeg har hatt magesjuke totalt 5 ganger de siste tre månedene, noe som har ført til at jeg har mistet 6 kilo og har måttet dra til legen 4 ganger. Dette har satt noen betydelige bremseklosser både personlig og jobbmessig. For eksempel hadde vi tenkt til å ha et tre dagers kurs i internasjonal humanitær rett nå sist helg, men måtte utsette det fordi både jeg og Camilla var slått ut av sykdom.

Som jeg nevnte såvidt i starten av dette innlegget, å være ungdomsdelegat er utrolig spennende, men selvsagt følger det en del utfordringer ved å flytte til et nytt land og tilpasse seg en helt annen kultur.

Skal forøvrig også snart prøve å få postet et videoblogginnlegg, dette har dessverre vært nok et utsettelsesoffer grunnet sykdom.