mandag 25. januar 2010

Tre dagers menneskehandel





I helga arrangerte jeg og min meddelegat Camilla tre dagers workshop i menneskehandel for Nepal Røde Kors, Lalitpur distriktet. Som alltid når man holder kurs i Nepal var det tre dager med deltakere som kommer ruslende inn ca en halvtime etter vi har planlagt å starte, momo (Nepalsk fast food rett) til lunch og mye latter og blide Nepalske smil.

Det som var litt spennende denne gangen var at Lalitpur distriktet ikke har noen erfaring i å jobbe med menneskehandel, så både jeg og Camilla var litt nervøse for om dette skulle oppfattes som voldsomt utfordrende å jobbe med for deltakerne.
Men det gikk overraskende på skinner, og flere av deltakerne ønsket også selv å delta i det videre arbeidet med menneskehandel.




Foto: Jeg og Camilla har også vært på felttur og besøkt Nepal Røde kors sine prosjekter på menneskehandel. Her har en kvinnesirkel diskusjon på temaet.


Nepal er et av de landene i verden som er hardest utsatt for menneskehandel. Hvert år blir det blant annet fraktet omlag 12 000 Nepalske jenter over grensa til India for å jobbe som prostituerte, og man regner med at i India idag jobber det over 200 000 Nepalske jenter ufrivillig på bordeller.

Det er nemlig slik at mellom de Sør- Asiatiske landene Nepal, Bhutan og India, er det åpen grense slik at man ikke trenger pass for å komme gjennom. Dette fører blant annet til at mange Nepalske jenter blir fraktet over til India av en som kan for eksempel utgi seg for å være onkelen eller ektefellen til vedkommende.


På kurset hadde vi også en del om stigma mot folk som er utsatt for menneskehandel. Det er nemlig ofte slik, at når folk kommer tilbake til familiene sine i Nepal blir de avvist for ikke å bringe skam over familien.


Foto: boka "sold" om jenta Lakshmi skrevet Patricia McCormick kan anbefalles for de som ønsker å lære mer om menneskehandelen i Nepal

lørdag 16. januar 2010

Tilbake til felt

Den 11- 14 Januar var jeg og min meddelagat Camilla igjen på feltbesøk. Denne gangen i Myagdhi distriktet, omlag to og en halv times biltur vest for byen Pokhara. Med to og en halv times kjøring refererer jeg selvsagt til to og en halv time med å bite tunga halvveis av og skalle hodet i biltaket. Nepalske veier er gjerne det vi i Norge vil referere til som ”steinrøyse” eller ”berg og dal bane”. Men turen ifra Pokhara til Myagdhi bød likevel på spektakulær natur med utsikt over himalaya og kjøring langs ville elver.

I Myaghi skulle vi delta på et tre dagers langt møte om hvordan inkludere og engasjere ungdom i bekjempelse av HIV og human trafficcing. I mitt hode temmelig ironisk i og med at du ikke kunne finne en deltaker på under 30 år. Ungdomsdemokrati er et fremmedord i Nepal på lik linje som det Norske... *En Norsk fremmedordbok er det siste man finner i Nepal, så ikke bli for sur over at jeg ikke kom på et fremmedord*, men folk ble iallefall ganske sjokkerte når jeg og Camilla holdt foredrag om Norges Røde Kors Ungdom og forklarte strukturen der.



Bildet: på grunn av at batteriet gikk tomt på kameraet fikk jeg dessverre ikke tatt noe særlig mye fancy bilder på kurset, men et bilde er da bedre enn ingenting.

Vi møtte også undgomsdelegaten som skal til Norge i året 2010/ 2011, så det var jo morro. Han hadde allerede begynt marerittene om de beryktede Norske minusgradene.

Som en ekte felttur selvsagt skal være, var det i aller største grad Nepalske tradisjoner vi skulle følge. Deriblant å spise dalbhat to ganger om dager (et lass med ris og dal, og en del grønnsaker etc). I Nepal pleier man å spise med hendene. Jeg gikk derfor i tre dager med konstante matrester og smuler på høyrehanda. Venstrehanda derimot, som skal kun brukes på toalettet, var fylt til randen med størkna bremsespor.

Siden sist har vi også holdt et tre dagers kurs i internasjonal humanitær rett. Nevner det i og med at det har vært noen klager ifra anonyme kilder om at bloggen min består av litt for mye tull og tøys og litt for lite fag og seriøsitet.

Menmen, nå må jeg stikke, ligger fortsatt noen kilo under normalvekta mi etter rundene med magesjuke, så nå skal jeg ut for lunch og spise alt som kan sette meg nærmere enten fedme problematikk eller et hjerteinfarkt.
Pheri bhetaula!