Jeg husker når jeg var 18 år og på sesjon til militæret. Da ble jeg, sammen med ca 20 andre ungdommer plassert i et rom med en vann dispenser og en flat skjerm TV som viste kule ”promotion” filmer av de ulike grenene i forsvaret. Det rommet satt man på sånn ca 95 % av tida man var på sesjon, mens man de andre 5 % ble veid og svarte på enkle spørsmål.
Litt sånn kan det iblant føles å jobbe i Nepal, et land hvor folk alltid tar seg veldig god tid og ikke enkelt lar seg stresse. Nå i dag for eksempel fikk jeg beskjed om at det tre dagers HIV kurset jeg og Camilla hadde tenkt til å holde fra i morgen måtte bli utsatt fordi kontaktpersonene ifra kontoret ikke hadde fått tid til å ringe og informere de frivillige. Dette fordi det hadde kommet opp en offentlig fridag de ikke hadde visst om. Alt for å ikke gi en sånn arbeidsoppgave til for eksempel to ungdomsdelegater som allerede føler de har alt for lite å gjøre på jobb og har informert om det opptil flere ganger?! Jaja, er det et hierarki med stramt fordelte arbeidsoppgaver så er det vel sånn da.
Men i Nepal er dette med arbeidsmoral, struktur, fremsynthet og verdien av planlegging svært annerledes enn i Norge. Ikke at jeg skal si Norge er best på alle disse områdene, men i Nepal har man på alle måter et mer ”hånd til munn” basert samfunn hvor man prøver å nøye seg med minimumet av det som er nødvendig, ofte også i jobbsammenheng.
Men av gode nyheter kan jeg si at jeg er endelig igang med å holde HIV treninger ute i lokalsamfunner og skoler, og skal nå i morgen på en skole for å undervise ungdom i hvordan HIV og seksuelle sykdommer smitter samt. Hvordan beskytte seg selv mot disse. Noe som selvsagt innebærer utallige rødmede ansikter når vi deler ut kondomer og lar de øve seg på korrekt bruk av disse.
Ellers har vi de siste 10 dagene Hatt Harald på besøk, ungdomsdelegaten i Rwanda Røde Kors. Som hevn for at han skremte vettet av meg ved å legge dette supercreepy (og ydmykende) selvportrettet som min PC bakgrunn tenkte jeg å poste det her på bloggen.
Foto: Harald vil i generasjoner være årsaken bak marerittene til de små, slik som hufsa ifra mummitrollet var det for 80 og 90 talls generasjonen.
