Møte, ferieplaner og tapte veddemål

I helgen var det årsmøte i Lalitpur Røde Kors, distriktet der jeg og min meddelegat Camilla jobber. Møtet startet likt som stort sett alle arrangementer i Nepal, nemlig med å vente. Vi hadde fått beskjed om å være på møtestedet klokken 10, mens møtet startet sånn litt over 11. Men hva gjør vel det når man kan sitte og slappe av med en kopp søt melkete, øve Nepali med snakkevillige frivillige og nyte solen som titter fram nå som Nepalsk sommer nærmer seg med stormskritt.

Foto: en av våre flotte kolleger. Overraskende nok for å være i Asia klarte jeg ikke å fange opp noen "peace tegn" eller store glis hele denne dagen.

Venting ble det selvsagt også under møtet da mesteparten av tiden gikk med på at executive comitte (fylkesstyret på godt Norsk), satt på et lukket rom og diskuterte mellom seg hvem som burde sitte i det nye styret, mens alle de andre måtte vente utenfor fram til avstemningen skulle starte. Kunne vel her også puttet inn en del ord om skjev representasjon av møtedeltakerne, men la oss bare holde det kort med at de unge frivillige ikke en eneste gang var oppe på talerstolen og den største andelen kvinner på møtet var kjøkkengjeng.

Av andre opplysninger om møtet kan jeg informere om at jeg spiste en supersterk lunch. Det ble nemlig servert Newari mat på møtet. Newari er den største etnisiteten i Kathmandu dalen og er spesielt kjent for sine mattradisjoner. For Nepalere var dette nydelig og god mat, for meg var det en sammensetning av chilli og hundre ulike krydder og peppersorter.

Foto: Tale, et velkjent fenomen på møter og konferanser i Nepal. Ikke sjelden varer de gjerne i tre timer.

Ellers så skal jeg om under en uke ta ut noe av ferien min og gå på en 21 dagers fjelltur i Himalaya. Der skal jeg og noen venner blant annet gå gjennom gokio dalen, gå til Mt. Everest base camp og klatre til toppen av et fjell på ca 6300 meter, det blir morro!

Kom også nettopp på at jeg og Camilla veddet om hvor lenge årsmøtet kom til å vare, hvorav hun kom nærmest og jeg skylder henne dermed 40 rupees (ca 3.50 NOK), pokker også...

Glade dager i Nepal!

Når jeg satt her om dagen og så over bloggartiklene jeg har postet de siste månedene la jeg merke til at jeg kansje har opptrått med en noe mer pessimistisk tone enn det virkeligheten tilsvarer. Så derfor tenkte jeg nå å nevne litt positive og fine ting om Nepal, som jo er et flott land som jeg stortrives i.

1. Det begynner å bli vår i Nepal! Her om dagen lå jeg på takterassen min og klarte å bygge opp tidenes T- skjorte og sokke skille, et sikkert vårtegn

Foto: Denne tannpirkeren fant jeg i et pissoar ved en skole jeg holdt HIV trening. Det artige er at det var jeg som mistet den i pissoaret sånn ca tre måneder tidligere:) Snakk om deja vu.

2. Det er endelig mer å gjøre på jobben, har blant annet hatt en del vellykka HIV treninger ute på skoler og lokalsamfunn hvor de Røde Kors frivillige opptrer med imponerende troverdighet, fagkunnskap og engasjement. Blir utrolig stolt når jeg vet det er jeg og Camilla som har gitt disse frivillige trening i HIV!

3. Var for inntill et par dager siden på en nydelig felttur til Nuwakot distriktet, og så blant annet tempelplassen som tidligere var der kongen regjerte ifra, en helt utrolig spennende plass med masse gammel Nepali arkitektur og kultur.

4. Når man bor i Nepal slipper man å delta i teite debatter som hvem som får hoppe først i holmenkollen.

5. Jeg kan ifra huset mitt myse ut over Himalaya og se fjell på over 7000 meter. En koselig utsikt å nyte morgenkaffen med.

Foto: På felttur til Nuwakot distriktet bestemte jeg og noen frivillige oss for å gjøre treklatring i nydelige omgivelser:)

6. Jeg har ikke lenger magesjau to ganger i uka.

7. Skal snart på 21 dagers fjelltur med noen venner jeg har fått her nede der vi blant annet skal klatre til toppen av fjell på over 6300 meter. Håper febrilsk å komme over en nedfrosset Japaner ifra 50 tallet eller noe sånt.