En siste tur til bøgda

Da er jeg tilbake på kontoret etter en fire dagers felttur til et lite sted kalt Dhalchowki, ca tre timer fra hjembyen Patan.

På denne feltturen hadde vi arrangert en tre dagers workshop på internasjonal humanitær rett og organisatorisk utvikling for en ungdomssirkel som ligger død (altså at den ikke har noen aktivitet). Håpet med dette var selvsagt å få dratt i gang ungdomssirkelen igjen for å styrke Røde Kors arbeidet også i de mindre urbane strøkene av distriktet jeg og Camilla jobber i.

Foto: min kollega Camilla og Bipul ifra hovedkontoret.

Spesielt med denne workshopen var at det var tre av våre frivillige som hadde ansvaret for mer eller mindre alt av program. Både med planlegging, gjennomføring og evaluering. Det var utrolig morro å se hvordan de håndterte dette ansvaret på en utmerket måte, noe jeg ikke tror hadde vært mulig for f.eks fem måneder siden. Her snakker vi sterk fremgang blant de frivillige!

Foto: alltid tid til leker som stein, saks, papir på Røde Kors kurs

Men selv om et vellykket arrangement er overstått er det ikke helt uten tårer og klump i halsen jeg skriver dette blogginnlegget. Det er idag nemlig bare 8 dager til avreise ifra Nepal. Dessuten var denne feltturen det trolig siste jeg fikk se av den nydelige Nepalske naturen med åser, dype skoger, rismarker, elver og fjell. Jeg må ærlig innrømme at jeg er en aldri så liten naturfanatiker, så det var veldig trist å tenke på at skal jeg se denne spektakulære gudsskapelsen av natur igjen må jeg trolig punge ut mangfoldige tusen kroner for en flybillett ifra Norge.

Foto: Sarosh, en av kursholderne i aksjon

Men men, nå kan jeg ikke skrive mer, jeg er nemlig inne i siste arbeidsuka her i Nepal, og det er fortsatt mye som skal gjennomføres, så vi snakkes!

Foto: vakker natur det blir trist å reise ifra

Emil gjør Kina og Kina gjør Emil

Ganske nylig var jeg på ferietur til Shanghai, Kina, for å besøke noen venner som bor der, delta på expo (verdensutstillingen), og generelt bare få en litt annen smakebit av Asia enn kun Nepal.

Foto: Nasjonalfølelsen i Shanghai er veldig tydelig i de sentrale strøkene av byen.

Det første som må bringes frem her var selvsagt herligheten av å være en uke i et ”utviklet” samfunn. Det vil si å kunne kjøre på veier som er gode nok til å kunne passere 80 km/t, spise stort sett overalt uten å ende opp med en uke diare, spasere i gater uten å skli i en geitebæsj etc... For all del, jeg elsker virkelig å bo i Nepal, og noe av grunnen til at det er et så spennende land å bo i er at man blir tvunget til å gi slipp på så mange av godene man har vokst opp med og vent seg til i Norge. Men for en uke var det utrolig deilig å være tilbake i et samfunn med motorveier, togstasjoner, rom uten kakerlakker, varme dusjer og alle andre luksusgoder.

Jeg deltok også på expo i Shanghai, noe som ikke kan beskrives som annet enn spektakulært. Over 180 nasjoner hadde satt opp en paviljong over et gigantisk område midt i Shanghai (se for deg tusenfryd * 100 i størrelse), hvor de viste frem sin nasjon for hovedsakelig kinesiske turister.
De regner med at så lenge expo varer (over omlag 6 måneder) kommer hele 70 millioner mennesker til å komme på besøk.

Foto: meg på expo område. I bakgrunnen kan man se sånn ca en kvart promille av hele expo området.

En annen artig følelse med å dra til Kina er at man går rundt og føler seg som en kjendis. Det er nemlig slik i Kina at kinesere kommer bort til deg og spør om de kan ta bilde med deg fordi du er utlending. Hvite mennesker har altså litt samme status som zebraer og apekatten Julius har i Norge.

Men en uke i Kina var absolutt ikke nok. Så etter å ha vært i Shanghai har jeg blitt virkelig inspirert til å reise tilbake til og oppleve mer av dette riket med en så unik kultur og historie.

Men nå er det bare tre uker igjen av oppholdet i Nepal, og den hektiske innspurten på jobb er et faktum. Fra i morgen drar jeg igjen tilbake til Dhading distriktet for en fem dagers felttur hvor jeg skal være med på ulike prosjekter retta mot menneskehandel og HIV/ AIDS. På gjensyn godtfolk!

Foto over: meg sammen med Haibou, maskoten for expo 2010. Spurte meg mange ganger i løpet av ferien hvorfor de har valgt en maskot som ser ut til å høre hjemme i en tannkremreklame...