Når man reiser til Oslo for sex..

Ja, når du så denne overskriften trodde du vel jeg hadde skiftet tematikk på bloggen min og gjort dette til en online scoreliste istedenfor en blogg om Røde Kors arbeidet mitt, men slik er det ei..

 Bildet: en av deltakerne i ferd med å fortelle om kjønnssykdommer. Igjen, beklager at jeg noen ganger tar bilder med en iphone også poster det.. Bajs kvalitet, I know..

Poenget er at jeg i helgen var å ledet et aktivt valg kurs i Oslo sammen med to andre flotte frivillige kalt Ingrid og Anine.

Aktivt valg er Røde Kors ungdom sitt prosjekt som går ut på å informere ungdom om seksualitet og gjøre dem i stand til å ta sine egne selvstendige valg innen seksualitet. Stikkord for kursets innhold er korrekt påtredning av kondom, kunnskap om kjønnsykdommer og mye, mye moro!

Nå er det iallfall 25 nyutdannede aktivt valg instruktører som er klare for å reise ut til skoler, idrettslag og ungdomsklubber og få ned smittetallene, forhindre stigmatisering av HIV positive og gi unge økt selvsikkerhet!

Til alle de av dere som driver med aktivt valg:
Fortsatt masse lykke til!

Dalbhat i Norge som i Nepal

Det hender tritt og ofte at jeg får et lite savn tilbake til Nepal, det er jo tross alt fire måneder siden jeg returnerte til Norge.

Heldigvis har jeg havnet i en livssituasjon der jeg ikke helt trenger å gi slipp på Nepal. Det har seg nemlig slik at her i Tromsø har vi fått årets Nepalske ungdomsdelegater ifra Nepal, Nirajan og Praju, i tillegg til at det er omlag 30 utvekslingsstudenter ifra Nepal på universitetet i Tromsø.

Det har resultert i blant annet momo laging (momo er en Nepalsk fast food rett litt av typen Kinesiske dumplings), Nepalsk dans, planlegging av Dashain fest (Dashain er hinduenes største festival, litt som vår jul) og diverse annen Nepalsk morro, i tillegg til at jeg får vedlikeholdt Nepalispråket, og det er jo morro!

Videre skal jeg sammen med Nirajan og Praju ha litt arbeid om Nepal blant annet på en del skoler her i distriktet.

Her følger litt bilder av ”Nepallivet” mitt i Tromsø.

Bildet: Praju ifra Røde Kors kontoret slår til med dans ifra Nepal.

Jeg hos en Nepalsk kompis her i Tromsø, sammen lagde vi dalbhat og spiste selvsagt på den tradisjonelle Nepalske måten: med høyrehånda:)

Bildet: Nirajan og Praju hadde arrangert Nepalsk aften på Røde Kors kontoret, her er det Nirajan som slår til med en Nepalsk sang.

Fortsatt i live

Jaja, da var det faktisk tre måneder siden jeg sist smalt opp et innlegg på denne hjemmesiden. Dette bekrefter vel det jeg nevnte tidligere, nemlig etter at jeg kom hjem ifra Nepal kom det til å bli betraktelig mindre blogging fra denne karen.

Delvis fordi jeg har innsett at mine bloggeferdigheter blir til stadighet overgått av fjortenåringer som snakker om alt mellom himmel og jord (eller var det alt mellom mote og to uker gamle forhold?)

Bildet: aktivt valg aktivitet jeg var med å lede for organisasjonen 4H

 Anyways, siden sist har jeg da flyttet opp til Tromsø for å studere. Thats right, deres egne Emil Flakk fikk omsider somla seg inn på et universitet.

I den forbindelse har jeg bestemt meg for å gjøre det meste av etterarbeidet mitt i Tromsø, i ulike prosjekter av Røde Kors Ungdom.

Det første jeg kan nevne med dette Røde Kors fylket er vel at når jeg kom hit ble jeg skikkelig overraska over alt som skjer her. Her er det tritt og ofte ungdomsaktiviteter innen IHR, aktivt valg, på flukt, aktiviteter på mottak etc etc... I tillegg er Tromsø et av få steder i Norge som har fått på plass et skikkelig tilbud på ”gatemegling” som går ut på konfliktløsning.

Siden jeg kom hit har jeg blant annet vært med på aktivt valg kurs uti indre Troms fylke, hjulpet til med ”på flukt” og vært med å motta Nirajan og Praju, ungdomsdelegatene ifra Nepal.

Bildet: Sør Asia gir man ikke helt slipp på med det første. Her er det et kulturelt danse innslag av en Indisk dame på Røde Kors kontoret.

Uansett, dette tok ca 5 minutter å skrive, og jeg har fått høre at et blogginnlegg helst ikke skal overgå 20 linjer, så jeg får vel gi meg der. Men nå vet dere iallefall at det er liv i både meg og bloggen, om enn noe redusert i sistnevnte.

Over og ut...

Røde Kors i Norge som i Nepal

I noen dager nå har jeg være på hjemkomstseminar i Oslo med de andre ungdomsdelegatene som dro til Rwanda og Sudan, og de som har vært i Norge fra Sudan, Rwanda og Nepalske Røde Kors/ Røde halvmåne. Dette består av debriefinger, planlegging av etterarbeidet i Norge, rapportskriving, mediatrening etc. Her skal jeg være i ca en uke til før jeg drar av gårde til Røde Kors ungdom sin sommerleir på Utøya. Man stopper altså ikke å være Røde Kors nerd bare fordi man kommer hjem til Norge.

Foto: her har vi bilde av Sajan, delegaten ifra Nepal som har vært i Aust- Agder de siste 9 månedene. Når jeg ropte ut "Hey Sajan, look here" med kameraet mitt klart snudde han seg forvirret og sa "ke?", som på Nepali betyr "hva?", her er resultatet av en forvirret Sajan

Men det er en veldig befriende følelse å kunne prate og være med folk som har vært i samme situasjon som deg selv. Øvrige venner og familie har mest stilt spørsmål som ”hvordan mat spiste du der?”, ”er Nepalske jenter pene?”, ”Var du på toppen av mount everest? (...), hæ, var du ikke, hva var vitsen med å dra til Nepal da a?"

Foto: bilde av delegaten Sigri som har vært i Rwanda de siste 9 månedene.

Det føles altså godt å kunne prate med folk generelt om følelsene som dukker opp når man kommer hjem, hvordan takle kulturelle sjokkopplevelser osv.

Av etterarbeid som skal gjøres skal jeg blant annet skrive noen rapporter og et overføringsdokument til ungdomsdelegatene som skal til Nepal neste år med erfaringer jeg har gjort som kan være fint for dem å ha greie på. Jeg skal også følge opp noen av de Nepalske prosjektene ifra Norge og jobbe en del med aktivt valg (seksuell helse).

Coming home

All right, so as I write now I have been home in Norway for about three days. Since a lot of my Nepali and international friends have asked me how I am doing and how I feel about returning to Norway I will write this particular article in English. This of course, is kind of ironic since the article is about returning to Norway, where they speak Norwegian, but not anything else in my blog makes any sense anyway so why should this?

First to all you readers who are Nepalese: yes, I do in fact already miss your country! I miss eating momo and dalbhat and having no one show up on time so you can chill around drinking tea instead. When that is said I also have to admit that it feels good driving on roads that won’t get traffic jams because a cow is passing the street, and it feels good to poop on the toilet only once a day, and not five like in Nepal (diarrhea from food for those who didn’t get the joke).

 Photo: Since I am in lack of pictures taken after I returned to Norway I just pose this from when I was on the airport sometime long ago. At least it got a Norwegian flag on it, so that makes it somehow related I guess.

I have also started to sleep like a baby after I moved back to Norway. The last weeks in Nepal my room was constantly filled up with mosquitoes which could not seem to get enough of me (who said women and mosquitoes were different?). I guess this is also because while I was in Nepal my parents bought me this really king size bed with silk and everything, so this is me broadcasting my thanks to them for the world!

But I also get this really awkward feeling that I am back in a world where everything stands still. While I in Nepal almost felt I was in this incredible, new world that I never fully understood and adapted to I feel that here in Norway I fit just as well into the country and culture as before I lived in Nepal, almost like nothing ever changed while I was gone. In a weird way, I miss being the foreigner who allows himself to wonder and always learn something new about his whereabouts.

En siste tur til bøgda

Da er jeg tilbake på kontoret etter en fire dagers felttur til et lite sted kalt Dhalchowki, ca tre timer fra hjembyen Patan.

På denne feltturen hadde vi arrangert en tre dagers workshop på internasjonal humanitær rett og organisatorisk utvikling for en ungdomssirkel som ligger død (altså at den ikke har noen aktivitet). Håpet med dette var selvsagt å få dratt i gang ungdomssirkelen igjen for å styrke Røde Kors arbeidet også i de mindre urbane strøkene av distriktet jeg og Camilla jobber i.

Foto: min kollega Camilla og Bipul ifra hovedkontoret.

Spesielt med denne workshopen var at det var tre av våre frivillige som hadde ansvaret for mer eller mindre alt av program. Både med planlegging, gjennomføring og evaluering. Det var utrolig morro å se hvordan de håndterte dette ansvaret på en utmerket måte, noe jeg ikke tror hadde vært mulig for f.eks fem måneder siden. Her snakker vi sterk fremgang blant de frivillige!

Foto: alltid tid til leker som stein, saks, papir på Røde Kors kurs

Men selv om et vellykket arrangement er overstått er det ikke helt uten tårer og klump i halsen jeg skriver dette blogginnlegget. Det er idag nemlig bare 8 dager til avreise ifra Nepal. Dessuten var denne feltturen det trolig siste jeg fikk se av den nydelige Nepalske naturen med åser, dype skoger, rismarker, elver og fjell. Jeg må ærlig innrømme at jeg er en aldri så liten naturfanatiker, så det var veldig trist å tenke på at skal jeg se denne spektakulære gudsskapelsen av natur igjen må jeg trolig punge ut mangfoldige tusen kroner for en flybillett ifra Norge.

Foto: Sarosh, en av kursholderne i aksjon

Men men, nå kan jeg ikke skrive mer, jeg er nemlig inne i siste arbeidsuka her i Nepal, og det er fortsatt mye som skal gjennomføres, så vi snakkes!

Foto: vakker natur det blir trist å reise ifra

Emil gjør Kina og Kina gjør Emil

Ganske nylig var jeg på ferietur til Shanghai, Kina, for å besøke noen venner som bor der, delta på expo (verdensutstillingen), og generelt bare få en litt annen smakebit av Asia enn kun Nepal.

Foto: Nasjonalfølelsen i Shanghai er veldig tydelig i de sentrale strøkene av byen.

Det første som må bringes frem her var selvsagt herligheten av å være en uke i et ”utviklet” samfunn. Det vil si å kunne kjøre på veier som er gode nok til å kunne passere 80 km/t, spise stort sett overalt uten å ende opp med en uke diare, spasere i gater uten å skli i en geitebæsj etc... For all del, jeg elsker virkelig å bo i Nepal, og noe av grunnen til at det er et så spennende land å bo i er at man blir tvunget til å gi slipp på så mange av godene man har vokst opp med og vent seg til i Norge. Men for en uke var det utrolig deilig å være tilbake i et samfunn med motorveier, togstasjoner, rom uten kakerlakker, varme dusjer og alle andre luksusgoder.

Jeg deltok også på expo i Shanghai, noe som ikke kan beskrives som annet enn spektakulært. Over 180 nasjoner hadde satt opp en paviljong over et gigantisk område midt i Shanghai (se for deg tusenfryd * 100 i størrelse), hvor de viste frem sin nasjon for hovedsakelig kinesiske turister.
De regner med at så lenge expo varer (over omlag 6 måneder) kommer hele 70 millioner mennesker til å komme på besøk.

Foto: meg på expo område. I bakgrunnen kan man se sånn ca en kvart promille av hele expo området.

En annen artig følelse med å dra til Kina er at man går rundt og føler seg som en kjendis. Det er nemlig slik i Kina at kinesere kommer bort til deg og spør om de kan ta bilde med deg fordi du er utlending. Hvite mennesker har altså litt samme status som zebraer og apekatten Julius har i Norge.

Men en uke i Kina var absolutt ikke nok. Så etter å ha vært i Shanghai har jeg blitt virkelig inspirert til å reise tilbake til og oppleve mer av dette riket med en så unik kultur og historie.

Men nå er det bare tre uker igjen av oppholdet i Nepal, og den hektiske innspurten på jobb er et faktum. Fra i morgen drar jeg igjen tilbake til Dhading distriktet for en fem dagers felttur hvor jeg skal være med på ulike prosjekter retta mot menneskehandel og HIV/ AIDS. På gjensyn godtfolk!

Foto over: meg sammen med Haibou, maskoten for expo 2010. Spurte meg mange ganger i løpet av ferien hvorfor de har valgt en maskot som ser ut til å høre hjemme i en tannkremreklame...