I skrivende stund er jeg nylig kommet hjem ifra en tre dagers felttur i Dhading distriktet, som ligger noen timer kjøring ifra hovedstaden Kathmandu. Dhading er blant de distriktene i Nepal som er hardest tsatt for menneskehandel, så det var nettopp det jeg og to gode Nepalske kolleger ifra hovedkontoret skulle være med å observere og delta på.

Prosjektet vi var med på var ”gatedrama mot menneskehandel og HIV/ AIDS”. Dette gikk ut på at ungdommer ifra Nord i Dhading (som er hardest rammet av menneskehandel) får trening i å gjøre skuespill, og skal deretter lage og fremføre et skuespill for lokalbefolkningen. Skuespillet handlet om hvordan Nepalske jenter blir lurt inn i menneskehandel med løfte om god jobb i en storby for så å ende opp på bordeller i India.

Høres kansje en smule uvanlig ut når man tenker på hva Røde Kors vanligvis jobber med, men de deltakende ungdommene viste stor interesse for det de drev med og klarte også å samle en stor menneskemengde til å se på skuespillet deres. Skuespillet fikk forøvrig veldig god respons i form av god gammel trampeklapp.

Feltturer tror jeg må være noe av det morsomste i jobben som ungdomsdelegat. Men i disse dager har også Camilla, min meddelegat, undervisning i ”report writing”, vi jobber med å opprette et fylkesstyre for ungdomssirklene og om fire dager dager drar jeg til Shanghai for å være kortbukseturist og se på expo. Så nå den siste tida som ungdomsdelegat er det iallefall nok å finne på!

Den høyeste gutten i klassen!

Da var jeg omsider tilbake i jobben som ungdomsdelegat for Røde Kors i Nepal, etter å ha hatt en 21 dagers fjelltur ferie i Himalaya. Jeg var på ferie der sammen med fem andre venner, to ifra Nederland, to ifra Sveits og en ifra Irland, så det var et godt og blandet lag som tok turen til verdens topp.

Tidligere har jeg gjort trekking i Himalaya også, i Annapurna regionen vestover i Nepal og i Langtang som ligger nord for hovedstaten Kathmandu, men denne gangen var det øst i Nepal og Mt. Everest regionen som stod for tur, og jeg kom dypere inn i fjellene enn noensinne før.

Vi tok først fly til Lukla, hvor flyet fløy mellom toppene av åser og fjelltopper som runget mellom 2000- 3000 meter og endte så opp på en rullebane som er omlag 10 grader skjev og har en av de største ulykkeratesene i verden. Flyet var gjerne det vi vil referere til som en taxi med vinger, og kunne ikke fly for høyt fordi flyene var for små til å skikkelig kunne motstå vind over en viss høyde (betryggende å høre når vi allerede hadde lettet).

Videre tok vi spaserturen inn i fjellheimen med omlag 14 kilo hver på ryggen bestående av litt undertøy, tykke ullklær, sovepose, kamera og klatreutstyr. Dagene gikk som regel med til vandring mellom fjellene, men vi besteg også en del fjelltopper på høyder som varierte ifra 4500- 6200 meter. Når vi var på det høyste punktet påpekte også guiden vår at nå var vi høyere enn noe som helst punkt på et hvilket som helst annet kontinent.

Nå framover har jeg og Camilla mye å gjøre på jobb, med siste halvannen måned innspurt og mange mål som skal nås, og i starten av Mai drar jeg noen dager til Shanghai i Kina for å ta ut resten av feriedagene mine, delegatlivet er stas med andre ord!