Røde Kors i Norge som i Nepal

I noen dager nå har jeg være på hjemkomstseminar i Oslo med de andre ungdomsdelegatene som dro til Rwanda og Sudan, og de som har vært i Norge fra Sudan, Rwanda og Nepalske Røde Kors/ Røde halvmåne. Dette består av debriefinger, planlegging av etterarbeidet i Norge, rapportskriving, mediatrening etc. Her skal jeg være i ca en uke til før jeg drar av gårde til Røde Kors ungdom sin sommerleir på Utøya. Man stopper altså ikke å være Røde Kors nerd bare fordi man kommer hjem til Norge.

Foto: her har vi bilde av Sajan, delegaten ifra Nepal som har vært i Aust- Agder de siste 9 månedene. Når jeg ropte ut "Hey Sajan, look here" med kameraet mitt klart snudde han seg forvirret og sa "ke?", som på Nepali betyr "hva?", her er resultatet av en forvirret Sajan

Men det er en veldig befriende følelse å kunne prate og være med folk som har vært i samme situasjon som deg selv. Øvrige venner og familie har mest stilt spørsmål som ”hvordan mat spiste du der?”, ”er Nepalske jenter pene?”, ”Var du på toppen av mount everest? (...), hæ, var du ikke, hva var vitsen med å dra til Nepal da a?"

Foto: bilde av delegaten Sigri som har vært i Rwanda de siste 9 månedene.

Det føles altså godt å kunne prate med folk generelt om følelsene som dukker opp når man kommer hjem, hvordan takle kulturelle sjokkopplevelser osv.

Av etterarbeid som skal gjøres skal jeg blant annet skrive noen rapporter og et overføringsdokument til ungdomsdelegatene som skal til Nepal neste år med erfaringer jeg har gjort som kan være fint for dem å ha greie på. Jeg skal også følge opp noen av de Nepalske prosjektene ifra Norge og jobbe en del med aktivt valg (seksuell helse).

Coming home

All right, so as I write now I have been home in Norway for about three days. Since a lot of my Nepali and international friends have asked me how I am doing and how I feel about returning to Norway I will write this particular article in English. This of course, is kind of ironic since the article is about returning to Norway, where they speak Norwegian, but not anything else in my blog makes any sense anyway so why should this?

First to all you readers who are Nepalese: yes, I do in fact already miss your country! I miss eating momo and dalbhat and having no one show up on time so you can chill around drinking tea instead. When that is said I also have to admit that it feels good driving on roads that won’t get traffic jams because a cow is passing the street, and it feels good to poop on the toilet only once a day, and not five like in Nepal (diarrhea from food for those who didn’t get the joke).

 Photo: Since I am in lack of pictures taken after I returned to Norway I just pose this from when I was on the airport sometime long ago. At least it got a Norwegian flag on it, so that makes it somehow related I guess.

I have also started to sleep like a baby after I moved back to Norway. The last weeks in Nepal my room was constantly filled up with mosquitoes which could not seem to get enough of me (who said women and mosquitoes were different?). I guess this is also because while I was in Nepal my parents bought me this really king size bed with silk and everything, so this is me broadcasting my thanks to them for the world!

But I also get this really awkward feeling that I am back in a world where everything stands still. While I in Nepal almost felt I was in this incredible, new world that I never fully understood and adapted to I feel that here in Norway I fit just as well into the country and culture as before I lived in Nepal, almost like nothing ever changed while I was gone. In a weird way, I miss being the foreigner who allows himself to wonder and always learn something new about his whereabouts.