Da er jeg tilbake på kontoret etter en fire dagers felttur til et lite sted kalt Dhalchowki, ca tre timer fra hjembyen Patan.
På denne feltturen hadde vi arrangert en tre dagers workshop på internasjonal humanitær rett og organisatorisk utvikling for en ungdomssirkel som ligger død (altså at den ikke har noen aktivitet). Håpet med dette var selvsagt å få dratt i gang ungdomssirkelen igjen for å styrke Røde Kors arbeidet også i de mindre urbane strøkene av distriktet jeg og Camilla jobber i.
Foto: min kollega Camilla og Bipul ifra hovedkontoret.
Spesielt med denne workshopen var at det var tre av våre frivillige som hadde ansvaret for mer eller mindre alt av program. Både med planlegging, gjennomføring og evaluering. Det var utrolig morro å se hvordan de håndterte dette ansvaret på en utmerket måte, noe jeg ikke tror hadde vært mulig for f.eks fem måneder siden. Her snakker vi sterk fremgang blant de frivillige!
Foto: alltid tid til leker som stein, saks, papir på Røde Kors kurs
Men selv om et vellykket arrangement er overstått er det ikke helt uten tårer og klump i halsen jeg skriver dette blogginnlegget. Det er idag nemlig bare 8 dager til avreise ifra Nepal. Dessuten var denne feltturen det trolig siste jeg fikk se av den nydelige Nepalske naturen med åser, dype skoger, rismarker, elver og fjell. Jeg må ærlig innrømme at jeg er en aldri så liten naturfanatiker, så det var veldig trist å tenke på at skal jeg se denne spektakulære gudsskapelsen av natur igjen må jeg trolig punge ut mangfoldige tusen kroner for en flybillett ifra Norge.
Foto: Sarosh, en av kursholderne i aksjon
Men men, nå kan jeg ikke skrive mer, jeg er nemlig inne i siste arbeidsuka her i Nepal, og det er fortsatt mye som skal gjennomføres, så vi snakkes!
Foto: vakker natur det blir trist å reise ifra
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar