Det hender tritt og ofte at jeg får et lite savn tilbake til Nepal, det er jo tross alt fire måneder siden jeg returnerte til Norge.
Heldigvis har jeg havnet i en livssituasjon der jeg ikke helt trenger å gi slipp på Nepal. Det har seg nemlig slik at her i Tromsø har vi fått årets Nepalske ungdomsdelegater ifra Nepal, Nirajan og Praju, i tillegg til at det er omlag 30 utvekslingsstudenter ifra Nepal på universitetet i Tromsø.
Det har resultert i blant annet momo laging (momo er en Nepalsk fast food rett litt av typen Kinesiske dumplings), Nepalsk dans, planlegging av Dashain fest (Dashain er hinduenes største festival, litt som vår jul) og diverse annen Nepalsk morro, i tillegg til at jeg får vedlikeholdt Nepalispråket, og det er jo morro!
Videre skal jeg sammen med Nirajan og Praju ha litt arbeid om Nepal blant annet på en del skoler her i distriktet.
Her følger litt bilder av ”Nepallivet” mitt i Tromsø.
Bildet: Praju ifra Røde Kors kontoret slår til med dans ifra Nepal.
Jeg hos en Nepalsk kompis her i Tromsø, sammen lagde vi dalbhat og spiste selvsagt på den tradisjonelle Nepalske måten: med høyrehånda:)
Bildet: Nirajan og Praju hadde arrangert Nepalsk aften på Røde Kors kontoret, her er det Nirajan som slår til med en Nepalsk sang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar